Våre egne skatter på Streken (Trudvanglia barnehage)

Streken jobber videre med sjørøverprosjektet og gjør oss klare for en skikkelig avslutning om noen uker. Vi avslutter med en sjørøveruke, hvor vi avslutter med en skikkelig sjørøverfest.

Barna på Streken har vært opptatt av skattejakt og skatter de siste ukene. Barna har derfor fått med seg kamera hjem og tatt bilder av sine egne skatter. Vi har snakket om hva en skatt er for meg og deg. Barna viser stolt frem bildene av sine skatter og er opptatt av hverandres skatter. "Åh, så fin skatt du har" hører vi stadig.

Forrige uke la vi skattene i en isboks og gravde den ned i skogen. Skatten skal ikke graves opp før sjørøverfesten og barna er veldig spente på om noen tar de.

Praksisfortelling:

"Vi går på tur til gapahuken i dag for å grave ned skattene våre. Barna er i ekstase. Vi graver et hull i bakken og putter skatten oppi hullet. Vi graver igjen og begynner å gå til barnehagen. Ett barn blir stående igjen. Chimen og Karianne skal til å si kom, da barnet henter en pinne. Chimen og Karianne ser på hverandre og smiler. Barnet legger pinnen opp på der vi har gravd. Så finner han en pinne til og legger den opp på. Det blir et kryss. Forrige gang vi gravde ned skatten gjorde Karianne det og vi snakket om at krysset betydde at det lå en skatt der. Dette huska barnet og lagde et kryss."

Hadde vi sett at barnet sto igjen litt før, hadde vi da latt han få den tiden?

Det er fort gjort å si "Nå må du komme". I stedet for å gi barn tid til å tenke og utforske.

Vi var heldig å så at her tenkes det. La oss se hva som skjer.

I stresset hverdag kan det være lett å overse disse viktig arenaene, men vi har i år hatt fokus på det og opplever at vi ser disse små arenaene.

Det er også fantastisk å se hvor mye barn forstår og ikke minst husker. Da barna så at han la pinnene ble det en flott samtale rundt dette. Tenk hva som hadde skjedd om ikke krysset var der. Ville skatten blitt borte? Da ville vi ikke kunne finne den! osv.